Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Telenor-selskap beskyldes for etno-rasisme
Telenor-administrerte Ghana Telecom beskyldes for diskriminering etter å ha trykket opp minst 10.000 reklameplakater med portrett av en etnisk leder.


Av David Stenerud
NorWatch

Temperaturen er høy i ghanesisk presse etter at en lokalavis beskyldte tele-selskapet Ghana Telecom (GT) for å drive med etnisk diskriminering og korrupsjon.

GT ledes av Telenor-selskapet Telecom Management Partner, som mottar i overkant av 1 million kroner i året for oppdraget.

Diskriminerings-saken debatteres både i aviser og i radio. Det vil si, Ghana Telecom skal nå ha sagt nei til å delta i den videre diskusjonen med redaktøren for lokalavisen, etter at denne i forrige uke beskyldte selskapets ledelse for løgn.
Korrupsjonsbeskyldningene skal ifølge den ghanesiske avisen Accra Daily Mail ikke være underbygget med dokumentasjon, mens beskyldningene om etno-rasisme har sin bakgrunn i en storstilt reklamekampanje.

10.000 plakater
Ifølge lokalavisen som har fremsatt beskyldningene, skal Ghana Telecom ha trykket opp fem millioner plakater av den såkalte Asentehenen i forbindelse med et promo-fremstøt. Asentehene betyr den til en hver tid sittende regent i kongedømmet Asente, som strekker seg over landegrensene. I dag er det Kong Otumfuo Nana Osei Tutu II som regjerer.

Lokalavisen hevder GT har brukt drøyt 600.000 kroner på kampanjen, noe selskapet selv benekter. Ifølge Accra Daily Mail  ble det trykket opp bare 10.000 plakater – til halvparten av totalprisen.

GT hevder kampanjen ikke er etnisk diskriminerende, og sier selskapet vil bruke bilder fra ghanesisk kultur også i fremtiden, og at det da vil være andre grupper som blir fremhevet.

Fikk jobben av Asente
– Så dette har dukket opp igjen nå, sier daglig leder Christian Erlandsen i Telenor-selskapet Telecom Management Partner (TMP), som leder Ghana Telecom.

– Det har vært oppe før, altså?

– Vel, hvis jeg skal oppsummere: Ghana Telecom var ledet av et malaysisk telecom-selskap, som hadde blitt engasjert av den daværende regjeringen for seks og et halvt år siden. Kontrakten løp i fem år. Den da sittende regjeringen ville ikke fornye kontrakten, og lyste ut en anbudsrunde som vi vant. Det likte ikke det partiet som nå er i opposisjon, rekapitulerer Erlandsen overfor NorWatch.

Telenor ble engasjert av Asente-partiet, som nå sitter i regjering, mens det malaysiske selskapet hadde blitt engasjert av partiet Eve, nå i opposisjon, som hovedsakelig representerer en annen etnisk gruppering.

– Sympatisk folkeslag
– Eve-avisene fant på de rareste argumenter for hvorfor det var galt å engasjere oss, sier TMP-lederen til NorWatch. – Men det har gått bra med GT etter at vi tok over, så det har vært stille en stund nå. I år er det valgår, så derfor har de vel begynt igjen, spekulerer han.

Erlandsen tipper den omtalte reklamekampanjen kjøres i forbindelse med at GT skal åpne en ny sentral i Ghanas nest største by, Kumasi, som ligger i Asante-område.

For øvrig tar daglig leder Erlandsen kontroversen i ghanesisk presse med stor ro:

– Ghaneserne er et usedvanlig sympatisk folkeslag, men de er veldig direkte og sort-hvitt. Demokratiet i Ghana er jo ikke veldig gammelt, heller ikke pressefriheten. Dermed får man en polarisert dekning som er satt veldig på spissen, mer han.



Faktaboks: TMP og Ghana
I januar 2003 ble Telenor-selskapet Telecom Management Partner (TMP) hyret inn av det ghanesiske kommunikasjonsdepartementet for å drive Ghana Telecom (GT). Selskapet hadde da tapt penger i flere år, under ledelse av et malaysisk telecom-selskap. TMP får 150.000 dollar, eller drøyt én million kroner, i måneden for oppdraget. Telenor-selskapet har lignende oppdrag i Nigeria, Sør-Afrika og Libia og forhandler nå (14. juni 2004) om en kontrakt i Kenya. TMP er ikke på eiersiden i noen av selskapene de leder.
Kilder; Public Agenda og TMP

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.