Selv om verdien av internasjonal våpenhandel har holdt seg relativt stabil de siste årene, har norsk våpenindustri hatt en eksplosiv salgsutvikling etter 11. september 2001. Nå viser eksporttallene for første gang en markert nedgang.
Av David Stenerud NorWatch
Norge eksporterte første kvartal i fjor våpen for til sammen 547 millioner kroner. I samme periode i år har våpensalget krympet til 422 millioner, viser nye, forløpige tall som NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Dette er, så langt NorWatch har kunnet registrere, første gang våpeneksporten går markert ned etter 11. september.
Ved utgangen av 2003 kunne NorWatch melde at norsk våpeneksporten hadde tredoblet seg etter terroranslagene mot World Trade Center og Pentagon i 2001. – Norges posisjon spesiell Simon Wezeman ved det svenske fredsforskningsinstituttet (SIPRI) forsker på global handel og distribusjon av våpen. Han tror norsk våpenindustri blir sett på som høyteknologisk og leveringsdyktig, og mener norske våpenprodusenter har fått ekstra god tilgang til markedet som har oppstått i kjølvannet av amerikanerne og britenes krig mot terror.
Slik han vurderer tall fra ulike kilder, har nemlig størrelsen på den totale verdenshandelen med våpen vært relativt stabil de siste årene.
– Norges posisjon er nok spesiell, siden landet deltar i visse av USAs programmer og er en nær alliert til USA, forklarer Wezeman til NorWatch.
USA øker igjen Selv om den samlede norske våpeneksporten nå viser en nedadgående trend, har USAs kjøpevillighet når det kommer til våpen, våpenutstyr og våpendeler fra Norge en svakt økende tendens første kvartal i år, etter en nedgang i fjor: De tre første månedene i år har Norge solgt slike varer til USA for nesten 32 millioner kroner. Det er 1,5 millioner kroner mer enn i samme periode i 2003.
Samlet eksporterte Norge våpen for 1,9 milliarder kroner i 2003, og hadde med det tredoblet eksporten i løpet av perioden etter 11. september 2001. USA kjøpte i fjor våpen fra Norge for 252 millioner kroner.
blog comments powered by Disqus
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.