Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Regjeringen omfavner Graver-utvalgets forslag til etiske retningslinjer for Petroleumsfondet i det reviderte nasjonalbudsjettet som ble lagt frem for Stortinget tirsdag. Oljefondets 845,3 milliarder kroner skal dermed ikke lenger investeres bare med tanke på avkastning. Går denne delen av det reviderte nasjonalbudsjettet igjennom i Stortinget, vil Norge derimot bli den første staten som investerer etter et minimum av etiske regler.

Regjeringen gir sin fulle støtte til de tre mekanismene som Graverutvalget foreslår for å få litt mer etikk inn i oljefondet: negativ filtrering av visse våpentyper, uttrekk av enkeltselskap som begår grove etiske overtramp og aktiv eierskapsutøvelse for å påvirke selskapene i riktig retning.

Men til tross for at de etiske retningslinjene virker imponerende, er konsekvensene av forslaget mer begrenset i omfang enn man skulle tro.

To år etter
De mest konkrete konsekvensene for Oljefondets portefølje ligger i den negative filtreringen: Regjeringen foreslår at Oljefondet skal ut av industri som produserer våpentyper som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som klasebomber og kjernevåpen.

I praksis betyr dette at Oljeofondet forblir i konkvensjonell våpenindustri, men at klasebombeprodusenter som General Dynamics og atomvåpenprodusenter som Lockheed Martin må ut av fondet. NorWatch dokumenterte allerede våren 2002 at Oljefondet var inne i produksjon av disse to våpentypene.

Gjeldene folkerett ekskluderer allerede i dag investeringer i kjemiske og biologiske våpen, antipersonellminer, brannvåpen (f.eks. napalm), våpen med ikke-detekterbare fragmenter (plastprosjektiler som ikke synes på røntgen) og blindende laservåpen. Mineprodusenten Singapore Technologies er det eneste selskapet som til dags dato er blitt trukket ut av porteføljen fordi investeringen stred mot Norges folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen slutter seg videre til vurderingen om at den teknologiske utviklingen i våpenindustrien går så raskt at muligheten for å legge nye våpen- eller ammunisjonstyper til en slik utelukkelsesliste, må holdes åpen.
 
Høye uttrekkskrav
Utover negativ filtrering av klasebomber og atomvåpen inneholder Graver-utvalget en uttrekksmekanisme som kan ramme de tradisjonelle versting-selskapene. Men kravene til aktivering av denne uttrekksmekanismen, er satt så høyt at uttrekk bare sjeldent kan komme på tale.

For det er ikke nok at et selskap begår grove brudd på menneskerettighetene, driver med barne- eller tvangsarbeid, miljø-ødeleggelser eller korrupsjon. Det må også være sannsynlig at selskapet vil begå slike brudd på nytt, og at det for Oljefondet oppstår «en uakseptabel risiko for å medvirke» til slik virksomhet.

Sjelden eller aldri er selskaper som blir tatt på fersken så arrogante at de ikke vil beklage på det sterkeste og i verksette tiltak for at det ikke skal skje igjen. Uttrekksmekanismen for verstingselskap vil dermed bare kunne benyttes for selskap som er døve og blinde og ikke driver med moderne PR-virksomhet som iveratar omdømmet, «reputation-management».

Tobakksverstinger
Men det ligger likevel en interessant mulighet i regjeringens forlag til å trekke petroleumsfondet ut fra enkelte selskap i tobakksindustrien.

I samsvar med Graver-utvalget foreslår Regjeringen ikke å trekke seg ut av tobakksindustrien, men det understrekes at enkelte tobakksselskap likevel kan utelukkes under uttrekksmekanismen dersom det foreligger en uakseptabel risiko for grove brudd på etiske normer. Regjeringen føyer til med egen hånd at en slik vurdering kan for eksempel knytte seg til en uetisk praksis i framstilling eller markedsføring av tobakk.

Nettopp på dette området har deler av tobakksindustrien oppført seg som uhelbredelig verstinger, og kan med andre ord rammes av den strenge uttrekksmekanismen. blog comments powered by Disqus