Importen av klær fra Burma sank med nesten 40 prosent fra 2002 til i fjor, viser tall NorWatch har innhentet fra SSB. Burma-importen er likevel fremdeles høyere enn da Bondevik kom med sin boikottoppfordring i 1997, mye takket være en markant økning i teak-handelen.
Av David Stenerud NorWatch
Kjell Magne Bondevik maktet aldri å stagge norske klesimportørers vilje til å kjøpe tekstiler fra Burma. Importverdien har hele tiden holdt seg over pre-boikottoppfordringsnivå. De siste tre årene har økningen vært kraftig. Selv om klesimporten fremdeles ligger over 200% prosent høyere enn 1997-nivå (1,66 millioner kroner), er det nå for første gang siden da en markert nedgang.
I fjor importerte vi tekstiler fra Burma til en verdi av 5,3 millioner kroner, viser tall NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det er det laveste tallet siden 1999. I forfjor var denne importen verdt 8,6 millioner kroner.
Glede hos Kirkens Nødhjelp – Dette høres ut som en veldig gledelig utvikling, sier kampanjeleder Tarje Wanvik i Kirkens Nødhjelp til NorWatch.
Kirkens Nødhjelp (KN) har i flere år jobbet målrettet for å få ned klesimporten fra Burma.
Wanvik mener tallene viser at organisasjonens kampanjesatsing har hatt effekt.
– Men hvorfor kommer effekten først nå? Dere har jo jobbet høyprofilert med denne saken siden våren 2001.
– Det tipper jeg har å gjøre med at vi fikk ut listen over tekstilimportører, svarer Wanvik. – Mennesker trenger å bli konfrontert før de reagerer.
KN lyktes høsten i forfjor med å få ut en fullstendig liste over importører av tekstiler fra Burma. Samtlige navn ble offentliggjort i Dagbladet 17. september 2002. I februar 2003 fikk NorWatch etter runder med anke og klage, også ut navnene på importører av ”andre varer enn tekstiler”. Listen ble offentliggjort samme måned. Skuffelse hos Regnskogsfondet Men alle organisasjoner som jobber med Burma-spørsmål, har ikke like god grunn til å glede seg over de ferske import-tallene. Verdien av innførselen av ”tropisk trevirke”, altså teak, fra Burma gikk nemlig opp i fjor; fra 3,5 millioner kroner i 2002 til 4,6 millioner i 2003.
– Dette er en utvikling vi er veldig lite fornøyd med, kommenterer Nils Herman Ranum i Regnskogsfondet.
Han tror det er flere forklaringer på hvorfor teak-handelen utvikler seg annerledes enn handelen med klær fra Burma:
– Teak er et materiale som i dag er veldig trendy, og det reklameres for heftig for det. Dessuten har kampanjepresset mot klesimportørene vært sterkere enn mot trelastbransjen – det til tross for at teak i denne sammenheng er verre en klær, i og med at skogressursene er monopolisert i Burma. Vi vet at alle inntekter, uavkortet, går til regimet, forklarer Ranum.
Han peker på båtbransjen som en hovedansvarlig for teakimporten. – Så nå vil dere ytterligere dere øke presset mot denne bransjen?
– Ja, det vil vi, fastslår Nils Herman Ranum.
Samlet gikk importen av varer fra Burma ned fra 12,5 millioner kroner i 2002 til 11,1 millioner i 2003. Det er ventet at importtallet vil bli justert noe opp i mai. I fjor var oppjusteringen på cirka én million kroner.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.