Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Høringsfristen for Graver-utvalgets forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet var 1.januar, men en rekke høringsinstanser har fått utsettelse til neste mandag. Regjeringen vil legge saken frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren, og forslaget vil deretter bli diskutert i Finanskomiteen.

Føringene for hva slags etisk regelverk som skal regulere investeringene av oljepengene, fastlegges dermed i løpet av relativt kort tid. Våpensektoren kommer til å bli et hett tema, og det samme gjelder spørsmålet om aktivt eierskap som Graver-utvalget foreslår som et virkemiddel i en etisk forvaltning av Oljefondet.

Regel ikke unntak
Korrupsjonen innenfor våpenhandelen eksisterer i et omfang som slår alle negative rekorder.  De totale summene som overføres til hemmelige bankkonti når våpen selges og kjøpes, står på ingen måte i forhold til våpenhandelens andel av verdenshandelen. Ifølge en rapport fra det amerikanske handelsdepartementet publisert i mars 2000, sto våpensektoren alene for halvparten av innkomne korrupsjonsklager i perioden 1994-99. Disse tallene tyder på at halvparten av all korrupsjon foregår gjennom våpenkontrakter. Til sammenligning er våpenhandelens andel av internasjonal handel på én prosent.

Forskning viser at korrupsjon er en akseptert og integrert del av våpenhandelen. Våpensektoren ser ut til å ha etablert et eget institusjonalisert system hvor hemmelige konti, skatteparadiser og skjulte overføringer er en selvfølgelig del av businessen.

Tilfellene som avsløres og omtales i internasjonale medier er med andre ord bare toppen av isfjellet. For i denne bransjen er korrupsjon regelen og ikke unntaket. Ikke sjeldent betales beløp som tilsvarer halvparten av kontraktsummen inn på hemmelige konti.

Hemmelighold
Men korrupsjon innenfor våpensektoren er et spesielt vanskelig tema ikke bare for forskere og journalister, men også for politi og rettsvesen. Og mye skyldes at våpensektoren ligger i et krysningspunkt mellom industri og nasjonal sikkerhet.

- Våpenindustrien opererer innenfor et område som allerede innebærer hemmelighold på grunn av den nasjonale sikkerheten, påpeker Cathrine Courtney i rapporten ”Corruption in the Official Arms Trade” skrevet for den britiske avdelingen av Transparency International i 2002. Courtney analyserer hvordan våpenindustriens struktur og hele det omliggende apparatet gir helt unike muligheter for en korrupt praksis.
 
Fremmer konflikter
Hemmeligholdet rundt transaksjonene begrunnes i nasjonal sikkerhet, men dermed legitimeres samtidig mangelen på innsyn og kontroll. Sammenlignet med andre markedssektorer er våpenmarkedet i tillegg kjennetegnet av færre, men store kontrakter. Bestikkelsene utgjør dermed en relativt liten ekstrautgift for å sikre seg en kontrakt av stor
betydning for selskapet, påpeker Courtney.

Når man i tillegg vet at u-landene står for over halvparten av handelen med våpen, tegner det seg et bilde av korrupsjonsmekanismene innenfor internasjonal våpenhandel som en motor for væpnede konflikter verden over.

For korrupsjon i denne størrelsesorden er blitt en sterk pådriver for å kanalisere offentlige midler mot innkjøp av militært utstyr. Den påfølgende økningen av våpenhandelen bidrar til å forsterke regionale våpenkappløp og til å forlenge væpnede konflikter, understreker Courtney.

Våpenindustrien verden over nyter godt av subsidiering gjennom eksportkredittgarantier, bevilgninger til forskning og utviklingsfond samt av offentlige salgsfremstøt. Courtney påpeker hvordan offentlige penger på denne måten risikerer å subsidiere selskap som oppnår kontrakter gjennom korrupsjon.

Hva med Oljefondet?
NorWatch’ gjennomgang av Oljefondets portefølje har vist at Oljefondet har seks milliarder kroner investert i 45 av verdens største våpenselskap. Norge er inne i produsenter av klasebomber og i amerikansk og britisk atomvåpenindustri, i produsentene av både Tomahawk- og Patriotraketter, i produsenter av jagerfly og kamphelikoptre, tanks og rakettbatterier.

I Graver-utvalgets forslag til etiske retningslinjer blir det foreslått at Oljefondet trekker seg ut av selskap som produserer klasebomber og kjernevåpen - i tillegg til at man fortsatt unngår å investere i produsenter av landminer, brannbomber, blindende laservåpen og ikke detekterbare fragmenter. Korrupsjon er også et element som foreslåes å inngå i uttrekksmekanismen, men da basert på at enkeltselskaper har gjort seg beviselig skyldig i grov korrupsjon og ikke på grunnlag av at en hel industrigren er en korrupsjonsversting.

Korrupsjonsrisiko
Men innebærer ikke enhver investering i våpenindustrien en risiko for å bli involvert i korrupsjon? NorWatch har stilt spørsmålet til lederen for Transparency International Norge, Jan Borgen:

- Våpenhandelen og våpenindustrien er den mest problematiske bransjen hva gjelder korrupsjon. Deretter følger bygg og anlegg som nummer to, og olje og energibransjen som nummer tre. Men problemet med å sile ut en hel bransje på grunn av korrupsjonsrisikoen, er at det blir inkonsekvent overfor andre bransjene som er nesten like korrupte. Det er med andre ord for vilkårlig å ekskludere en industrigren. I tillegg mister man muligheten til å påvirke selskapene i riktig retning, dvs å skille mellom selskap som forsøker å gjøre noe med problemet og de selskap som gir blaffen.
 
- Etiske investeringer er et av flere instrumenter for å sette bransjer og selskap under press. Dersom det innføres etiske retningslinjer for Oljefondet som legger vekt på aktivt eierskap, blir det enda viktigere å ikke ekskludere hele bransjer. Gjennom aktivt eierskap kan man avkreve selskapene at de gjør noe med korrupsjonsproblemet, at de innfører kontrollsystemer og overvåker sin egen virksomhet, mener Borgen. blog comments powered by Disqus