Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Slitte jeans mot tomme mager
Mens Malawi sto på randen av en voldsom sultkatastrofe, drev den såkalte hjelpeorganisasjonen Tvind, som står bak UFF i Norge, storstilt salg av bruktklær under dekke av å drive u-hjelp.

I Malawi måtte landets største tekstilforetak stenge fordi den ikke klarte konkurransen med de brukte klærne fra Skandinavia, kunne LOnytt opplyse i november i år.

NorWatch besøkte Malawi i august i fjor og kunne med selvsyn observere hvordan bruktklærforetakene totalt har monopolisert tekstilmarkedet i det lille landet sør i Afrika.

Mens sulten truer
Folk hadde allerede begynt å slippe opp for mat i Malawi, bare måneder etter at sulten rammet og tusener døde rett før den skrantne maishøsten i april 2002. De rammede kalte den forrige sulten ”feminin”, nå ventet de på den ”maskuline”.

Landet behøver fortsatt massive nødhjelpstiltak, særlig etter at Danmark, i protest mot korrupsjon og pengesløseri, trakk tilbake både diplomati og bistand til landet tidlig i 2002. Til og med danske Kirkens Nødhjelp trakk seg.

Men én dansk organisasjon ble igjen; den omstridte Tvind-bevegelsen.

Klær til folket!
I Norge er Tvind kjent under merkenavnet UFF, som driver innsamling og salg av brukte klær. I Malawi heter virksomheten DAPP, og er knyttet til grossistsalg.

Det er den 30 år gamle briten Ann Thompson som leder Tvinds bruktklærsatsing i Malawi. Ifølge henne er formålet bak DAPP i verdens niende fattigste land ”å bedre folks livsvilkår gjennom å gi dem muligheten til å kjøpe brukte klær og sko til rimelige priser”.

Dét slår en som en underlig motivasjon i Malawi; folk har klær, indiske forretningsfolk har drevet bruktklærsalg i Malawi i årtier. UFF-klærne er ikke engang billigere. Det menneskene manglet (og fortsatt mangler) da vi besøkte Malawi i august 2002 var mat.

Mistenksom
I gamlebyen i Lilongwe har DAPP et av sine mange grossistutsalg.

– Folk kommer hit og kjøper, og så selger de klærne på markedet, forteller utsalgsansvarlig Bruno Maikali.

En 100-kilos bylt koster 1300 kroner, 45 kilo koster mellom 500 og 900 kroner avhengig av sammensetning og kvalitet.

Bruno blir mistenksom når vi spør om å få ta bilder:

– Det spørs hva dere skal skrive om, sier han usikkert.

– Det er harmløst, svarer fotograf Ulvar Arnkværn, vi lager en sak om hva som skjer med klærne vi leverer til UFF i Norge.

Bruno blir marginalt mer avslappet, så vi tar noen bilder. Og går.

Oversvømmelse
Matvarebristen som malawierne fortærtes av under vårt besøk i landet i fjor, startet med en avlingsødeleggende flom i 2000. Nede på markedet i Lilongwe blir vi møtt av en annen type oversvømmelse – av bruktklær. Vi hadde hørt at Malawi var et mekka for second hands-entusiaster, og kvantiteten her egner seg ikke til å skuffe noen. Det gjør imidlertid kvaliteten.

Her finnes ingen 60-talls, ingen 70- eller tidlig 80-talls, ingen nye. Bare sånn cirka 1992, klær som sikkert er interessante i Vesten om ti år, men i dag er totalt usalgbare: Henry Choice jeans, teltformede amerikanske collegegensere, t-skjorter med de harry’este påskrifter… klær som skulle vært gitt bort, ikke forlangt penger for. Og hvis du lurte på hvor det blir av det gamle undertøyet som mange leverer inn, finner du svaret i Lilongwe. Her ligger BH’er og truser i svære hauger, mye av det uvasket.

U-hjelp = lav toll
Ifølge en av den britiske organisasjonen Tvind Alerts kilder, skal DAPP ha maktet å overbevise malawiske myndigheter om at virksomheten deres må klassifiseres som u-hjelp. Dermed skal de ha fått i stand en særavtale med tollmyndighetene: Mens konkurrentene betaler 25 dollar per kilo delt på 45, betaler DAPP bare 11 dollar. Dermed slipper de unna med 24 cent i toll per kilo klær, mens andre kommersielle bruktklærimportører må ut med 55 cent. Slik er DAPP også med på å frarøve Malawi sårt tiltrengt kapital.

Tvind er en lukket organisasjon, en sekt ifølge kritikerne. Bevegelsen har blitt beskyldt for hjernevasking og svindel. Selv viser Tvind til flere hjelpeprosjekter i Afrika, Asia, Øst-Europa og Latin-Amerika, men kritikerne hevder disse prosjektene er marginale og kun fungerer som skalkeskjul for en ytterst kommersiell virksomhet.

Lederen i retten
17. februar i 2002 ble Tvind-guru Mogens Amdi Petersen arrester av FBI på den internasjonale flyplassen i Los Angeles etter 22 år under jorden. 64-åringen skal, ifølge flere kilder, under alle disse årene ha styrt organisasjonen fra luksusboliger i Zimbabwe, Miami, Danmark og Cayman-øyene.

Nå er dansken løslatt fra varetekt, og saken mot ham er i gang. Amdi Petersen står tiltalt for underslag av 75 millioner danske kroner, samt skatteunndragelser til en verdi av 11 millioner. Saken mot ham og hans tre antatt medsammensvorne betegnes som den mest omfattende i dansk rettshistorie. Det er satt av til sammen 80 dager i retten og dom er ikke ventet å falle før høsten 2005.

Men da får vi kanskje vite vi hvem bruktklær-salget egentlig har hjulpet…


FAKTA: UFF i Norge

UFF står for U-landshjelp fra Folk til Folk.
Den første butikken i Norge ble åpnet i mars 1980.

UFF er en del av den danske bevegelsen Tvind, som også opererer med merkenavn som DAPP, ADPP, Planet Aid og Humana.

I Norge driver foreningen to større bruktklærbutikker, begge i Oslo: UFF-Familiebutikk og Underground. UFF Norge hevder de to butikkene i år vil bidra med hele tre millioner kroner til utviklingsprosjekter i Afrika og India.

UFF har utplassert 482 innsamlingsbokser for klær i Norge.
Årlig omsetter UFF Norge for rundt 15 millioner kroner.

Prismessig har UFF lagt seg litt over hovedkonkurrenten Fretex, men godt under for eksempel American Classics.
 

POST SCRIPTUM: Velkledde sultofre

UFF Norge mener det er feil at folk har nok klær i Afrika. NorWatch har selv erfart det motsatte.

Et besøk til landsbyen Ngulwe rett nord for hovedstaden Lilongwe i august i fjor er egnet til å illustrere absurditeten i UFFs bruktklærveldedighet:

Den rundt førti år gamle Lison Jeffrey er ennå svekket etter nesten ha sultet i hjel i mars. Nå er maislageret snart tomt igjen.

– Hva har du tenkt å gjøre? spør vi.

– Ingenting, svarer Jeffrey.

– Hva håper du skal skje? spør vi.

– Det er ikke håp, svarer Jeffrey.

Han har dress på seg.

Kvinnene i landsbyen sitter i gruppe sammen med barna. – Det er vår tur å dø denne våren, sier de. De har fine skjørt og bluser på.

– For lite klær
– FN har beregnet at et menneske har behov for 8-10 stykker tøy per år, mens folk bare har tilgang til 1-4 stykker tøy i de landene vi opererer, hevder Daglig leder i UFF Norge, Jesper Pedersen.

– For øvrig viser Pedersen til UFF Norges hjemmeside, www.uff-norge.org. Men her gis bare mangelfulle opplysninger om UFFs veldedige virksomhet.

 

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.