NorWatch omtalte 23. september hvordan norsk UD ikke ville komme med kritikk av Norconsult for selskapets anbefaling av en vannkraftutbygging ved Tasang i den urolige Shan-staten, som kjemper for uavhengighet fra Burma. Samtidig kunne NorWatch gjøre det kjent at UD har vært med på å finansiere den aktuelle studien med hele 780.000 dollar, mer enn 5 millioner norske kroner.
To år etter Bondevik-oppfordringen
PD Burma, Den norske Burmakomite og Framtiden i Våre Hender mener UD dermed har medvirket til å bryte boikottoppfordringen som departementets øverste sjef, statsminister Kjell Magne Bondevik, lanserte i 1997 og har gjentatt flere ganger siden. Avtalen UD inngikk med Asiabanken om å dele på kostnadene i forbindelse med Norconsult-studien, ble inngått i 1999.
Det tre organisasjonene retter nå en formell henvendelse til UD og utviklingsminister Hilde Frajord Johnson med krav om at de rydder opp, og går i rette med Norconsult.
– Burde vite bedre
Det er konklusjonene i det tredje og siste alternativet i den 700 sider store masterplanen, som Norconsult fremla i juli, organisasjonene reagerer på:
Det norske ingeniørrådgivningsselskapet stadfester her at ”Utbygging av disse vannkraftressursene vil bedre (Burmas) økonomi, og således forhåpentligvis bedre levestandarden til menneskene der.”
Organisasjonene mener Norconsult bør vite bedre enn å tro at en vannkraftutbygging utført av regimeselskapet Myanmar Economic Corporation på noen som helst måte vil komme befolkningen til gode.
Mener Klepsvik tar feil
Pressetalsmann i UD, Karsten Klepsvik uttalte til NorWatch i går (23. september) at det til tross for Norconsults masterplankonklusjoner ikke er ”grunn til å mene at dette er i strid med norsk offisiell politikk, i og med at oppfordringen fra Bondevik gikk ut på ikke å investere, handle med eller reise til Burma.”
Dette er informasjonsmedarbeider Åse K. Sand i Den norske Burmakomite klart uenig i:
– Vi mener at tilfellet Norconsult er klart innenfor rammene av brudd på norsk Burma-policy, sier Sand til NorWatch. – I siste instans er det jo nettopp regimet i Burma som vil kunne tjene penger på dette, og det er jo de vi vil boikotte, fastslår Sand.