Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar UD finansierte Norconsults Burma-studie
EarthRights International, International Rivers Network og PD Burma-leder Marit Arnstad har alle kommet med knallhard kritikk av det norske konsulentselskapet Norconsult, etter at selskapet i en studie har anbefalt bygging av et damanlegg i Burma. Men norsk UD har ikke villet komme med noen kritikk. Nå kommer det frem at Norconsults studie er delfinansiert med over 5 millioner norske bistandskroner.

Som NorWatch skrev 18. september er Internasjonale miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i harnisk over at  det norske konsultentselskapet Norconsult nå har lagt grunnen for en større vannkraftutbygging i Shan-staten i Burma.

Blant ankepunktene er at utbygger vil være statsselskapet Myanmar Economic Corporation, så hele profitten fra krafteksporten til Thailand vil tilfalle generalene i Yangon.

Norconsult la i juli frem en tre-alternativs masterplan for denne utbyggingen. Det er det siste alternativet som inkluderer utbygging av Salween-elva i Shan-staten, hvor befolkningen kjemper for selvstendighet fra Myanmar – generalenes navn på Burma. En demning anbefales bygget ved Tasang-krysset sør i minoritetsstaten.

Kritisk Arnstad
Norconsult stadfester i masterplanen at ”Utbygging av disse vannkraftressursene vil bedre (Burmas) økonomi, og således forhåpentligvis bedre levestandarden til menneskene der.”

– Dette henger overhode ikke på greip, uttalte leder i organisasjonen Politiske ledere for demokrati i Burma (PD Burma), Marit Arnstad til NorWatch 18. oktober. Hun ga videre uttrykk for at å hevde at en statlig vannkraftutbygging i Burma vil føre til bedre levestandard i befolkningen, er en ytterst tvilsom påstand.

Og;

– Jeg syns faktisk det er på tide at den norske bistandsministeren tar seg en prat med Norconsult, utfordret hun.

– Tar ikke kontakt med Norconsult
– Vi er helt enige med Marit Arnstad i at det er tvilsomt, eller endog utelukket, at en vannkraftutbygging i Burma vil komme befolkningen til gode i dagens situasjon, sier nå statssekretær i UD, nummer to i utviklingsministeriets hierarki, Olav Kjørven, til NorWatch.
Men han presiserer;

– Vi ser likevel liten grunn til å ta opp denne saken med Norconsult.
 
– Hvorfor ikke?

– Det Norconsult har gjort i denne saken er på oppdrag fra Greater Mekong Region og Asiabanken å utrede potensialene for vannkraftutbygging i hele regionen. Og der ligger jo tilfeldigvis også Burma. Slike studier er jo også viktige i et fremtidig perspektiv, hvor Burma kanskje ikke lenger har den type regime det har i dag. Og slike studier er ikke minst viktige for alle de andre landene i regionen, som har bruk for en slik studie.

Finansiert av bistandspenger
Hvorvidt Kjørvens manglende vilje til å kritisere Norconsult har noe med å gjøre at UD på dette tidspunktet er i full gang med å bringe på det rene om norske bistandspenger har vært med på å finansiere den aktuelle studien, skal være usagt. At så er tilfelle, får vi vite noen timer senere (23. september):

- Våre folk har nå gått igjennom denne saken, og vi har tatt kontakt med vår mann i Manila for å få den hele og fulle sannhet på bordet. Og det viser seg at vi i 1999 inngikk en avtale med Asiabanken om å delfinansiere den studien som Norconsult nå har foretatt med 780 000 dollar, forteller nå pressetalsmann i UD, Karsten Klepsvik til NorWatch.

Det betyr at Norge har betalt minst halvparten av hva studien tilslutt kom til å koste.

Klepsvik presiserer imidlertid:

– Det er likevel ingen grunn til å mene at dette er i strid med norsk offisiell politikk, i og med at oppfordringen fra Bondevik gikk ut på ikke å investere, handle med eller reise til Burma. Det er jo ikke snakk om noe slik her.

– Nei, men dette har jo den uheldige bivirkning at burmesiske myndigheter kan dra nytte av analysene fra Norconsult-studien...

– Ja, men vi har uansett fått forsikringer fra Asiabanken om at de ikke kommer til å gå inn og finansiere noe vannkraftprosjekt i Burma, avslutter UDs pressetalsmann.

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.