Som NorWatch skrev 18. september er Internasjonale miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i harnisk over at det norske konsultentselskapet Norconsult nå har lagt grunnen for en større vannkraftutbygging i Shan-staten i Burma.
Blant ankepunktene er at utbygger vil være statsselskapet Myanmar Economic Corporation, så hele profitten fra krafteksporten til Thailand vil tilfalle generalene i Yangon.
Norconsult la i juli frem en tre-alternativs masterplan for denne utbyggingen. Det er det siste alternativet som inkluderer utbygging av Salween-elva i Shan-staten, hvor befolkningen kjemper for selvstendighet fra Myanmar – generalenes navn på Burma. En demning anbefales bygget ved Tasang-krysset sør i minoritetsstaten.
Kritisk Arnstad
Norconsult stadfester i masterplanen at ”Utbygging av disse vannkraftressursene vil bedre (Burmas) økonomi, og således forhåpentligvis bedre levestandarden til menneskene der.”
– Dette henger overhode ikke på greip, uttalte leder i organisasjonen Politiske ledere for demokrati i Burma (PD Burma), Marit Arnstad til NorWatch 18. oktober. Hun ga videre uttrykk for at å hevde at en statlig vannkraftutbygging i Burma vil føre til bedre levestandard i befolkningen, er en ytterst tvilsom påstand.
Og;
– Jeg syns faktisk det er på tide at den norske bistandsministeren tar seg en prat med Norconsult, utfordret hun.
– Tar ikke kontakt med Norconsult
– Vi er helt enige med Marit Arnstad i at det er tvilsomt, eller endog utelukket, at en vannkraftutbygging i Burma vil komme befolkningen til gode i dagens situasjon, sier nå statssekretær i UD, nummer to i utviklingsministeriets hierarki, Olav Kjørven, til NorWatch.
Men han presiserer;
– Vi ser likevel liten grunn til å ta opp denne saken med Norconsult.
– Hvorfor ikke?
– Det Norconsult har gjort i denne saken er på oppdrag fra Greater Mekong Region og Asiabanken å utrede potensialene for vannkraftutbygging i hele regionen. Og der ligger jo tilfeldigvis også Burma. Slike studier er jo også viktige i et fremtidig perspektiv, hvor Burma kanskje ikke lenger har den type regime det har i dag. Og slike studier er ikke minst viktige for alle de andre landene i regionen, som har bruk for en slik studie.
Finansiert av bistandspenger
Hvorvidt Kjørvens manglende vilje til å kritisere Norconsult har noe med å gjøre at UD på dette tidspunktet er i full gang med å bringe på det rene om norske bistandspenger har vært med på å finansiere den aktuelle studien, skal være usagt. At så er tilfelle, får vi vite noen timer senere (23. september):
- Våre folk har nå gått igjennom denne saken, og vi har tatt kontakt med vår mann i Manila for å få den hele og fulle sannhet på bordet. Og det viser seg at vi i 1999 inngikk en avtale med Asiabanken om å delfinansiere den studien som Norconsult nå har foretatt med 780 000 dollar, forteller nå pressetalsmann i UD, Karsten Klepsvik til NorWatch.
Det betyr at Norge har betalt minst halvparten av hva studien tilslutt kom til å koste.
Klepsvik presiserer imidlertid:
– Det er likevel ingen grunn til å mene at dette er i strid med norsk offisiell politikk, i og med at oppfordringen fra Bondevik gikk ut på ikke å investere, handle med eller reise til Burma. Det er jo ikke snakk om noe slik her.
– Nei, men dette har jo den uheldige bivirkning at burmesiske myndigheter kan dra nytte av analysene fra Norconsult-studien...
– Ja, men vi har uansett fått forsikringer fra Asiabanken om at de ikke kommer til å gå inn og finansiere noe vannkraftprosjekt i Burma, avslutter UDs pressetalsmann.