OK med atomvåpen i Oljefondet

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

I fjor vår avslørte NorWatch at Oljefondet har investert nærmere 309 millioner kroner i  atomvåpenprodusenter. 131,2 millioner kroner er plassert i verdens største våpenprodusent, Lockheed Martin Corp, som står bak den avanserte atomraketten Trident II D5. 177,4 millioner er på sin side investert i industrigiganten Honeywell International som er tungt inne i oppgraderingen av det amerikanske atomarsenalet.

Den nåværende uttrekksmekanismen for Oljefondet gjør det mulig å fjerne selskap utelukkende dersom deres aktivitet strider mot Folkeretten. Da NorWatch i fjor høst spurte Finansdepartementet om hvordan de vurderte atomvåpenproduksjon i forhold til Folkeretten, svarte avdelingsdirektør Yngvar Tveit at departementet ikke hadde kommet fram til en endelig konklusjon. De ville høre om spørsmålet var vurdert i U D som har kompetanse på internasjonale avtaler og konvensjoner.

Vanskelig konklusjon
NorWatch har med jevne mellomrom kontaktet Finansdepartementet for å høre utfallet. Tydeligvis kan det ikke ha vært helt enkelt å komme fram til en konklusjon, men nå har den kommet:

- UDs konklusjon om at investeringene ikke strider mot Folkeretten, er så klar at vi ikke kommer til å forfølge dette videre. Saken vil derfor ikke bli sendt over til Folkerettsrådet, sier avdelingsdirektør Yngvar Tveit til NorWatch.

NorWatch kunne derimot ikke få innsyn i brevet fra UD. De to departementene har bestemt å unndra UDs brev fra offentligheten med referanse til paragraf 5.2 c i Offentlighetsloven om intern korrespondanse mellom departementene. Men i en e-post utdyper Tveit departementets avgjørelse:

Atomvåpenstater
- Blant annet på bakgrunn av en folkerettslig konklusjon fra U D har vi funnet at det ikke er i strid med folkeretten å investere i selskaper som produserer atomvåpen i land som er definert som atomvåpenstater i ikke-spredningsavtalen. Det betyr i praksis at investeringer i selskaper som produserer atomvåpen i USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina ikke vil være i strid med folkeretten, skriver Tveit.

Det kan derimot, ifølge Finansdepartementet, tolkes som et brudd på Folkeretten dersom Oljefondet skulle investere i selskap som produserer kjernefysiske våpen i ikke-atomvåpenstater. Dette er derimot ikke en aktuell problemstilling, siden Oljefondet generelt ikke investerer i de aktuelle landene.

Prøvestansavtalen
Finansdepartementet har sammen med UD også vurdert andre folkerettslige avtaler som CTBT-avtalen, den såkalte prøvestans-avtalen som går ut på stans i kjernefysisk prøvesprengninger. Denne er ratifisert av Norge, men har ennå ikke trådt i kraft. Ifølge Finansdepartementet kan heller ikke disse bestemmelsene eventuelt ramme Oljefondets investeringer.

Finansdepartementet understreker likevel at hele problemstillingen omfattes av mandatet til etikkutvalget som i juni skal utarbeide en innstilling om etiske retningslinjer for Oljefondet.

Om man ikke kan ekskludere atomvåpenprodusenter i dag på grunnlag av Folkeretten, finnes det med andre ord andre mer omfattende etiske kriterier som kan gjøre det mulig.