Det grønne gullet

Av David Stenerud, Malawi
Norwatch

Det er august, brennhett, knusktørt og støvete. Vi er i Malawi, et lite kystløst land i det sørlige Afrika.

Malawi er verdens niende fattigste land. Det er også det land i verden som baserer mest av sin økonomi på tobakk. Hele 70 prosent av inntektene til de 12 millioner innbyggerne kommer fra eksport av det grønne gullet.

På den 50 hektar store Cimwemwe-farmen noen mil vest for hovedstaden Lilongwe er de i gang med jobben i sååkeren. De trekløver-store plantene er knapt åtte uker gamle, og arbeiderne må passe godt på de små spirene: et soppangrep, virus eller sultne insekter kan ta tabbe på hele avlingen. Derfor sprøyter de kortbuksekledde, barføtte mennene sprøytemidler utover sååkeren hele dagen.

Leilendinger
På naboplantasjen Chikumbutso er de ennå ikke kommet så langt at de har begynt å så. Rundt 50 arbeidere fyller dagene med sortering og pakking av årets tobakkavling.

 Plantasjebestyrer J. S. Banda er fornøyd: - Det er en god sesong i år, vi kommer til å få inn 1,7 millioner kroner, skryter han.

Mennene og kvinnene som jobber her holder på så lenge solen er oppe. De tjener 40 øre timen.

Ikke alle plantasjer i Malawi ansetter folk på fastlønn. De fleste mindre farmere knytter til seg leilendinger som hver august får betalt markedspris for avlingen de leverer. I år fikk de 3 kroner og 40 øre per kilo grønt gull.

Uansett ansettelsesforhold ender sesongen opp med at all tobakken lastebilfraktes til hovedstaden Lilongwe. Pakket i 100-kilos bunter skal den selges til høystbydende sammen med hundretusenvis av andre slike pakker.

Auksjonen
Hver ukedag fra sju til middag, fra juni til september småløper en burlesk syngende auksjonarius langs rekkene av 100-kilos tobakksbunter inne på Lilongwe Auction Floor, den største tobakksauksjonen i Afrika.
- Skulle han snakket normalt ville strupen vært utslitt etter et par timer, syngingen gjør at han kan holde det gående i månedsvis, forteller Frank Smith, som er informasjonsmedarbeider ved det farmer-eide selskapet Action Floors Ltd. som driver auksjonsgulvet.
Foran auksjonariusen haster en mann som presenterer en identifikasjonskode for hver bunt. En annen peser etter og forsegler salget.

På den andre siden av rekken av tobakksbunter går fire oppkjøpere og gir bud. Tobakken auksjoneres bort med en rate på 900 pakker i timen; ett salg hvert fjerde sekund.

Amerikansk oppkjøper
Det går en drøy uke fra tobakken er solgt før plantasjeeieren får pengene sine inn på konto. I år har flue cured tobakk, som er den vanligste sorten i Malawi, gått for i gjennomsnitt 14 kroner og 20 øre per kilo. Etter at den 2 prosent store kommisjonen til Action Floors Ltd. er trukket ifra står farmeren igjen med kroner 13,90 for hver kilo tobakk.

Det er fire stedlige oppkjøpere av tobakksblader i Malawi. Amerikanske Limbe Leaf er den største. På Limbes fabrikk, som ligger bare et steinkast fra auksjonsgulvet, blir tobakken sortert, kuttet, målt og pakket. Ulikt situasjonen ute på farmene brukes det verneutstyr mot det giftige støvet. Nikotininnhold, tjære, fuktighet og kutt tilpasses i henhold til hver enkelt oppkjøpers bestilling. Deretter pakkes varene, og skipes med båt til Amerika, Asia og Europa. Også Norge og L.J.Tiedemanns Tobaksfabrikk kjøper tobakk herfra.

Rullings blir hundrings
Fremme på Ensjø i Oslo ferdigstilles tobakken for salg i butikkene. Tiedemann produserer merker som Teddy, Tiedemann, Petteröes, South State og Prince. Når en pakke rullings er ferdig produsert, er Tiedemann klar til å selge den videre til butikkene for 10 kroner og 50 øre. Men først skal staten ha sitt i avgift.

Dermed betaler for eksempel Rema 69 kroner for en 50 grams pakke Tiedemann's Rød. Reitan selger den videre til rullingsrøykende nordmenn for 97 kroner.

I Malawi er leilendingene tvunget til å ta ungene sine ut av skolen fire måneder i året. Skole koster penger, og barnehendene behøves på markene. Ellers går det ikke rundt. Husmennene får som nevnt bare 3 kroner og 40 øre per kilo tobakk de dyrker, tørker og pakker.

Absurd, egentlig: For hvis de fikk dobbelt så mye, ville en pakke Tiedemann's Rød bare kostet 17 øre mer på Rema 1000.