Av Arild Hermstad

Problematisk er det likevel at Regjeringen nå ser ut til å frikoble kampen mot fattigdom og miljøkampen. Handlingsplanen inneholder få referanser til de globale miljøproblemene, og i disse dager arbeider den samme regjeringen med en strategi for bærekraftig utvikling. I det foreløpige utkastet er fattigdomsperspektivet totalt fraværende. Dette er urovekkende, og hele den internasjonale dagsorden etter Brundtlandkommisjonen og Agenda 21 i Rio settes i fare dersom man ikke ser disse utfordringene i sammenheng.

 

Av KrF er det grunn til å vente mye i arbeidet med global fattigdomsbekjempelse. Kristendommens stifter sa at det du har gjort mot disse mine minste, har du gjort mot meg. Like fullt administrer Bondevik en politikk som i år ventes å gi rekordrike Norge en rekordartet forbruksvekst. Oljefondet når snart opp i tusen milliarder kr. Ikke skal noe av pengene gå til verdens fattige, ikke ser regjeringen seg i stand til å hindre uetiske investeringer. Bondevik og Svarstad Haugland lover nordmenn milliarder i skattelettelser. Som motvekt legger Bondevik  fire og en halv million i skålen for verdiformidling i skolen - kanskje for å lære ungene at de rike bør minske avstanden til de fattige?

Så lenge OECD-landene tviholder på den visjonen som også er KrFs - mer til oss selv, uansett velstandsnivå - fortsetter fattigdomskløften i verden å vokse. Det blir ikke nok til de som trenger mer, og det blir ikke mulig for menneskeheten å holde seg innenfor naturens tålegrenser.

Viktigere enn handlingsplaner for Sør er det at KrF tar et oppgjør med sin ubibelske materialisme.

blog comments powered by Disqus