Uten GIEK er vi ute av dansen

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Ole Gran jobber i ABB Structured Finance og har fulgt Bujagali-prosjektet i flere år. Han mener at det sirkulerer en mengde informasjon om prosjektet som er direkte feilaktig, og er oppgitt over bildet av et griskt amerikansk energiselskap som er i ferd med å utbytte Uganda.
- Går prosjektet feil, er det AES som vil tape sine penger først. De har satset en betydelig egenkapital som nettopp gjør at lånegiverne er villige til å komme med resten, sier Ole Gran.

- Hele prosjektet skal koste cirka 580 millioner dollar. Hvor mye satser AES?
- Det er reservert informasjon.

- Men er det riktig at i kraftavtalen forpliktes Uganda til å betale 100 millioner dollar i året for kraft fra Bujagali.
- Jo, men dette er penger som går til prosjektselskapet, ikke direkte til AES Jeg har selv lest den delen av kraftavtalen som sies å være hemmelig. Og det er ikke slik at AES mottar 100 millioner dollar i året og putter disse pengene i egen lomme. Det er fullstendig feil når det hevdes at amerikanske AES vil tjene stort på prosjektet og at fattige Uganda må betale.

- Prosjektselskapet samler inn penger for å betale sin gjeld til blant annet Verdensbanken. Uganda har ikke penger til selv å finansiere en lignende investering. AES får tilbakebetalt sine investeringer i løpet av 30 år. Det dreier seg ikke om støtte til rike amerikanere som et stakkars fattig land må ut med. Hele denne vinklingen er fullstendig feil, sier Ole Gran.

Høye renter til u-land
I betalingen av 100 millioner dollar i ti år fremover ligger driftsomkostningene, men summen er likevel enorm. Skyldes ikke tappingen av den 3.verden også de høye rentene som u-landene må betale?
-Avkastningen som AES får på sitt prosjekt, er likevel lavere enn avkastningen som det norske statlige Norfund krever når de vurderer investeringer i u-land. De krever en avkastning i overkant av 20 prosent. Først er det lånegiverne som blir betalt, deretter får AES sine penger.

- Hva er renten på lånene til Bujagali?
- Rentene på finansieringen er ikke offentlig tilgjengelig, men den reflekterer risikoen i Uganda. Med mindre prosjekter klarer å trekke til seg private investorer og villige utviklingsbanker, finnes det ikke banker som er villige til å satse på Uganda.

Ute av dansen
- Skulle prosjektet bli torpedert av NGO'ere eller andre, så blir det ikke investert i kraft i Uganda fra private investorer. I dag er det ikke nok kapasitet på nettet - selv til de få som har tilknytning. Det er lite tenkelig at andre private investorer kommer inn dersom AES ikke klarer det. Da må man eventuelt gå tilbake til den gamle kritiserte metoden som bare øker statsgjelden i den 3.verden, nemlig å låne myndighetene direkte penger.

Hva skjer dersom GIEK skulle si nei til å gi eksportkreditt?
- Nå tror jeg ikke at GIEK vil si nei. Men skulle det skje, er vi ute av dansen og mister vår rett til å være med i prosjektet. Da vet jeg ikke hva vi vil gjøre.