Leder: Frihet til å gi blaffen

Det sørget et såkalt EØS-relevant EU-direktiv for i 1996: Fra da av var det ikke lenger påbudt å merke tekstilvarer med opprinnelsesland.

Dermed får du ikke vite om klærne du kjøper er produsert av en velorganisert vestlig tekstilfabrikk eller er sydd av fattige asiatiske ungjenter som jobber for sultelønn.

Både NHO, LO, Forbrukerrådet og flere store frivillige organisasjoner er enige om at forbrukerne har rett til å få informasjon om varenes opprinnelsesland. Dette er sunt folkevett: Selvsagt er det en forbrukerrett å få vite om man støtter moderne slaveri eller ikke.

Det er liten grunn til å tro at produsentene selv kommer til å iverksette en frivillig merkeordning slik som forbrukerminister Laila Dåvøy håper: EU-direktivet fra 1996 innebærer jo ikke et forbud mot å merke klærne; det bare opphever påbudet. Valgfriheten har klesbransjen stort sett brukt til å unnlate å merke klærne. Det bør lovgiverne nå ta konsekvensen av.