Av David Stenerud
Norwatch
Miljøfondet kan ifølge retningslinjene "investeres i selskaper som antas å ha liten negativ innflytelse på miljøet samt i selskaper som oppfyller gitte krav til miljørapportering og sertifisering. Miljøkravene er basert på analyser fra det britiske konsulentselskapet Ethical Investment Research Service" (som for vant anbudsrunden i konkurranse blant annet med Storebrand, red. anm).
Disse kriteriene gir rom for investeringer i en rekke selskaper. En gjennomgang av referanseindeksen gir følgende tvilsomme utbytte:
British American Tobacco (UK og Australasia), Papastratos Cigarette Co., Exxon, Rio Tinto, Alcan (Utkal), Mitsubishi Bank og Halliburton (Burma), samt flere titalls oljeselskaper, bilprodusenter og kjemikaliebedrifter. MacDonalds og Coca Cola er selvfølgelig også med.
Fremskrittspartiets Siv Jensen er leder av Stortingets finanskommit‚. NorWatch ringer henne opp og nevner i fleng fra listen av tobakksgiganter og miljøverstinger:
- Finner du disse selskapene i Miljøfondet? spør Siv Jensen forundret, og ler.
- Ja!
- Vi stemte jo imot å etablere miljøfondet da det var oppe i Stortinget. Fremskrittspartiet mener jo at skal man investere i et fond må det være for å få avkastning. Så får det arbeides for moral og etikk på andre fronter.
- Men når miljøfondet først er på plass?
- Jeg klarer ikke å hisse meg så veldig opp over dette, siden jeg var imot, men dette er neppe i tråd med hva partiene som stemte for tenkte seg da fondet ble etablert.
- Det er klart at du kan ikke kalle dette et miljøfond, avslutter Siv Jensen.
NB. - Det er ikke gitt at den faktiske aksjeporteføljen er identisk med referanseporteføljen, Norges Bank har et visst spillerom for avvik, men de kan ikke gå utover referanseporteføljen. Enkelt forklart er selskapene i referanseindeksen de selskapene som er klarert for miljøfondet å investere i, får NorWatch opplyst fra Finansdepartementet.