Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Burma er in som aldri før: Rekordimport i år
Ti år etter at Norge ga Aung San Suu Kyi Nobels Fredspris for sitt arbeid for et demokratisk Burma - og fire år etter at statsminister Kjell Magne Bondevik ba norsk næringsliv følge fredsprisvinnerens råd om ikke å handle med landet - importerer vi mer enn noen gang fra militærregimet.


David Stenerud
Norwatch

I de første ti månedene i år har importen fra Burma økt med over 20 prosent i forhold til i fjor, viser tall NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Importen er også større enn i 1997 da statsminister Kjell Magne Bondevik kom med sin oppfordring til næringslivet om ikke å handle med Burma. Allerede i fjor var importen tilbake på 1997-nivå, etter først å ha gått kraftig ned i 1998 og -99. Mens importen de ti første månedene i fjor hadde en verdi på 9.422.539 kroner, ble det i samme periode i år importert for 11.469.591 kroner fra "verdens mest brutale militærdiktatur". SSB-tallene viser en økning både i import av  tropisk tømmer og klær, som utgjør mesteparten av importen.

Overgrep
I 1990 vant Aung San Suu Kyi valget i Burma. Men militærjuntaen har nektet henne å tiltre, hun sitter i dag i husarrest. Militærregimet har begått omfattende, grove overgrep mot befolkningen i landet. Den internasjonale fagorganisasjonen (ILO) anslår at mer enn 800.000 mennesker abeider under tvang fra juntaen.

- Boikott Burma! er den stående oppfordringen fra Aung San Suu Kyi.

- Jeg beklager at norske bedrifter har samhandel med Burma så lenge militærregimet styrer, sier statsminister Bondevik i en kommentar til tallene NorWatch har innhentet.

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.