Ber om å få pluss i boka. For andre gang på fire år takket Kværner i Singapore i august ja til et oppdrag i og for militærdiktaturet Burma. Forrige gang protesterte menneskettighetsbevegelsen. Denne gangen satte den europeiske toppledelsen foten ned selv.
Av David Stenerud NorWatch
Kvaerner R.J. Brown i Singapore inngikk i 1997 en kontrakt med Premier Oil i forbindelse med utbyggingen av gassfeltet Yetagun utenfor Burma. Det britiske oljeselskapet har operatøransvaret på feltet, som de eier sammen med blant andre militærdiktaurets eget oljeselskap Myanmar Oil & Gas Enterprise.
Kontrakten ga Kværner-selskapet i oppdrag å designe toppdekk og moduler samt bistå i byggingen av en gassproduksjonsplattform. Avtalen var verdt omlag 75 millioner NOK.
Høsten 1999 ble Kværner Energy og informasjonsdirektør Marit Ytreeide konfrontert med at selskapet gjennom sitt arbeid i Burma hadde brutt både med norske myndigheters boikottoppfordring og selskapets egen uttalelse om at de ikke ønsket å involvere seg i landet (se NorWatch 13/1999). Byggingen av plattformen var da ferdig, men selv i etterpåklokskapens klare lys fant informasjonsdirektøren det best ikke å forholde seg til problemstillingen:
- Jeg tror ikke jeg skal mene noe om dette var rett eller galt, sa Ytreeide den gang.
Klok av skade Så - på kvelden norsk tid 21. august i år - ble det gjort kjent at Kværners Singapore-kontor hadde landet nok en kontrakt med Premier Oils burmesiske selskap, Premier Petroleum Myanmar Ltd. Oppdraget, verdt 267 millioner NOK, gikk ut på å oppgradere gassplattformen selskapet hadde vært med på å konstruere noen år tidligere.
Den nye Burma-avtalen ble offentliggjort med en pressemelding og feiret med selvskryt:
- Denne anerkjennelsen bidrar ytterligere til å styrke vårt forhold til Premier, uttalte en stolt Kvaerner E&C Asia Pacific-president George Lim, ifølge Dagens Næringsliv.
Bare timer senere ble kontrakten hevet.
- Straks den europeiske ledelsen fikk vite om kontrakten, ble det gitt beskjed til Singapore-kontoret om at de skulle trekke seg ut, forklarte informasjonsdirektør i Kværner Marit Ytreeide til NTB, uten å begrunne den særs resolutte beslutningen nærmere.
Ikke mer Burma - Det ble gjort av menneskerettighetshensyn, sier informasjonsdirektøren når NorWatch spør.
- Men hva er det som har forandret seg siden 1999, da ble du sitert på.
- Ja, men, avbryter informasjonsdirektøren, hvis vi nå har endret oss til det bedre, er ikke det bra da?
Ytreeide forklarer at det nå er etablert en konsensus i Kværner i forhold til Burma-regimet.
- Betyr det at ethvert næringssamarbeid med Burma nå er uaktuelt?
- Når det som nå har skjedd har skjedd, så er det vel det det betyr, ja, svarer informasjonsdirektøren - før hun spør:
- Kan ikke det bare stå som et pluss, da?
Kværner R.J. Brown i Singapore Kværner R.J Brown fikk i 1997 tildelt en kontrakt i forbindelse med design og bygging av en gassplattform på Yetagun-feltet utenfor Burma. Gassfeltet eies av et konsortium ledet av britiske Premier Oil, hvori den burmesiske militærjuntaens eget oljeselskapet eier 15%. Gassproduksjonen startet opp i 2000, og det produseres i dag mellom 5 og 6 millioner kubikkmeter gass per dag. Gassen fraktes i rør til Thailand. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har tidligere uttalt seg svært krast om Yetagun-operatøren: "Premier Oil støtter ikke bare den militære regjeringen økonomisk, de gir den også moralsk støtte og gjør demokratiet en stor bjørnetjeneste. De skulle skamme seg." I august 2001 fikk Kværner-selskapet tildelt en kontrakt for oppgradering av gassplattformen, men Kværner E&C i London beordret Singapore-kontoret å kansellere avtalen.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.