Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Dabhol: Dyr strøm for India
Strømmen fra Enrons gasskraftverk på den indiske østkysten, Dabhol Power Corp.,  skaper trøbbel for delstatens myndigheter. Strømmen er over tre ganger dyrere enn det Enron i utgangspunktet lovet. Kværner jobber for tiden med utvidelser av verket (se NW 3/2000).

Enron lovet i utgangspunktet en enhetspris på 6 cent (0,5 NOK) per enhet, men fordi verket drives på importert LNG (flytende naturgass) og avtalene er inngått i dollar, ligger prisen nå på rundt 20 cent (1,8 NOK) per enhet, ifølge nyhetsbyrået IPS. Delstatsmyndighetene i Maharastra har fått store betalingsproblemer, og lå etter med betalingen både for november og desember 2000. Delstatsmyndighetene uttalte at de ikke hadde muligheten til å oppfylle betalingsforpliktelsene i avtalen som ble inngått i 1993. Enron la på bordet en garanti signert av nasjonale myndigheter i New Delhi, og disse så seg derfor nødt til å betale regningen for november, på 19 millioner amerikanske dollar. Regningen for desember, pålydende 40 millioner dollar, er fortsatt ubetalt. Den 25. februar forfaller også regningen for januar.

Energiprisen overstiger oljeprisen, og har blitt en stor belastning for delstaten, som har måttet stenge sine egne kullkraftverk, som produserer langt rimeligere. Avtalen med Enron pålegger delstaten å betale Enron 250 millioner dollar, uavhengig av hvor mye strøm som hentes ut fra kraftverket. For å kutte kostnadene har delstaten begrenset sitt uttak av energi til 45 % av produksjonen. Enron påpeker at prisen ville bli lavere dersom delstaten hentet ut det dobbelte av dagens nivå. Enron hevder også at problemene ville minske hvis delstaten forbedret sine egne innkrevningsrutiner, ifølge Financial Times.

Ifølge IPS har myndighetene i både Filippinene og Indonesia opplevd noe av den samme situasjonen, når man ved privatisering av kraftsektoren har sluppet private, multinasjonale selskap inn. Det filippinske elektrisitetsselskapet National Power Corp. skylder mer enn ni milliarder dollar i ubetalte strømregninger.

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.