Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Det irakiske "olje for mat"-programmet: Dekker norske selskapers og myndigheters utgifter
I regi av FN kreves det inn krigsskadeerstatning fra Irak, som tas fra "olje for mat"-programmet. 30% av inntektene fra dette programmet går med til å dekke krigsskadeerstatningen, hvor kravene beløper seg til så mye som 320 milliarder dollar. Både norske myndigheter og selskapene Bergen Bulk Carriers og Gearbulk Limited er tilkjent erstatning for utgifter som partene pådro seg som følge av krigen i Kuwait. Norske myndigheter har fått avvist krav om dekning av utgifter til innenlands møtevirksomhet.


Av Morten Rønning
Norwatch

United Nations Compensation Commission (UNCC) ble nedsatt i 1991 som et organ under FNs sikkerhetsråd. Kommisjonens mandat er å motta og behandle økonomiske krav som skyldes tap og skade som oppstod som direkte resultat av Iraks invasjon i Kuwait i 1990, og utbetale kompensasjon for disse. Deler av Iraks inntekter fra det såkalte "olje for mat"-programmet trekkes for   å   dekke   krigsskadeerstatningen,   og ifølge avisen Dag og tid har Irak hittil betalt 9,4 milliarder USD. Det er mulig at Irak ikke har nedbetalt sin gjeld før i år 2070.

Norske selskap
I dokumentene fra UNCC finner vi søksmål fra tre norske selskap; Bergen Bulk Carriers, Gearbulk Limited og Stavanger Drilling. Kravene fra norske selskap ble framsatt i samarbeid med norske myndigheter.

Selskapenes krav knyttes til forsikringsutgifter, inntektstap og udekkede regninger. De to førstnevnte selskapene fikk tilkjent deler av sine krav, hhv. 83.150 USD og 390.160 USD, mens Stavanger Drilling ikke fikk tilkjent erstatning. UNCC mente at deler av eller hele tapet Stavanger Drilling krevde kompensert, var påført utenfor det geografiske området som faller inn under kompensasjonsordningene.

I tillegg fikk det skandinaviske flyselskapet SAS tilkjent en erstatning på  10.803 USD for ekstra forsikringsutgifter.

- Vi finner det helt naturlig at de som forårsaker økte økonomiske utgifter for andre, også må ta ansvaret for å dekke disse, sier Ymer Sletten i Bergen Bulk Carriers til NorWatch. Selskapet søkte dekket 241.165 USD for økte forsikringsutgifter for ett skip rederiet hadde i området, men fikk altså kun tilkjent 83.150 USD.

Kornsilo
Gearbulk Ltd, via Araba Holdings Inc., opererte en flytende kornsilo ved havnebyen Akaba i Jordan. Siloen tok imot og videresendte korn via landeveien til Irak. Landet importerte store mengder korn fra USA og

Canada. Da handelsembargoen av Irak trådde i kraft i august 1990, stoppet selskapet øyeblikk all videreforsendelse av korn. Det oppstod dramatikk da irakiske myndigheter tvang kapteinen til å losse resten av kornet i siloen.

Da Gearbulk forlot området, hadde de utestående regninger for 390.160 USD hos irakiske myndigheter. Disse regningene forble ubetalt, og etter krigen ble økonomisk samkvem med Irak forbudt.

Kjell Hovden i Gearbulk opplyser til NorWatch at beløpet blir tilbakebetalt avdragsvis, og er ikke endelig oppgjort. Kravene om krigserstatning fra enkeltpersoner er prioritert fra UNCC sin side. Hovden ønsker ikke å kommentere det faktum at kompensasjonene trekkes fra Iraks inntekter fra "olje for mat"-programmet.

Gearbulk søkte også kompensert tap av inntekter fra et par skip med korn som var underveis til Akaba da embargoen ble iverksatt, beløpende til 735.611 USD, men dette ble avslått fra UNCC.

Norske myndigheter
Ifølge UNCCs dokumenter har norske myndigheter søkt en samlet kompensasjon fra Irak på 952.578 kroner. Beløpet fordeler seg på tre kategorier: tap av eiendeler   (110.868 kroner), kostnader ved evakuering (659.448 kroner) og økte offentlige utgifter (182.262 kroner).

Tap av eiendeler dreier seg om plyndring av innbo fra den norske stasjonen i Kuwait.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 12/00

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.