Av Morten Rønning
NorWatch
Statoil eier 15% av PSR 2, en del av det store raffineriet i Melaka, hvor det statlige malaysiske oljeselskapet, Petronas, er operatør. Da Petronas begynte arbeidet på raffineriet i 1993, måtte over 600 familier flytte fra to fiskerlandbyer. Disse familiene skrev under en intensjonsavtale med Petronas om en kompensasjon på 5.80 ringgit per kvadratfot (1 ringgit = 2,26 kroner). Da Petronas siden gikk tilbake på denne avtalen, nektet 59 familier å godta oppgjøret. Disse fikk kun 1,63 RM utbetalt.
Da NorWatch besøkte Melaka i januar i år, fikk vi sterke signaler fra flere involverte at saken var i ferd med å nå en løsning. De tvangsflyttede fortalte at de kunne diskutere satsen på 5,80RM, mens advokaten deres, Dato Tan, signaliserte muligheter for å ende på 4,15RM.
Petronas har hele tiden påpekt at intensjonsavtalen ikke var bindende, og at de 59 familiene slik ikke hadde rett på kompensasjonen på 5,80RM. Når selskapet nå har betalt 3,75RM, skyldes dette utelukkende at selskapet vil ha saken ut av verden.
Tuan Haji Makunim bin Seman, som har kjempet for at hans mor og de andre jordeierne i landsbyen skulle få en skikkelig kompensasjon, uttrykker skuffelse over denne løsningen til NorWatch.
- Det er for lite, men tiden har gått og vi kan ikke gjøre annet enn å ta imot beløpet. Det har gått altfor lang tid, sier han til NorWatch.
NorWatch har fulgt denne saken i drøyt tre år, etter vårt første besøk i området i 1996. Når saken nå kan synes å være ute av verden, har dette ikke gått lokalbefolkningens vei. Petronas og dets partnere inngikk en intensjonsavtale som gjorde det enklere å få folk til å flytte. Etter syv års bitter kamp må innbyggerne i Kampung Tanah Merah innse at Petronas og dets partnere Statoil og Conoco ble for mektige.
Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 8/00