Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Gerilja-angrep mot norskeid gruve: Selskapet krever militær beskyttelse
National Peoples Army, en av flere geriljagrupper på Filippinene, angrep nylig det norsk-kanadiske gruveselskapet Crew Development Corporations nikkelprosjekt på øya Mindoro.  En av gruveselskapets lokale forkjempere ble likvidert, bygninger påtent og utstyr stjålet, før geriljaen i et bakholdsangrep drepte 8 politimenn som ble tilkalt for å etterforske saken. I et brev til den filippinske presidenten anklager Crew gruvemotstanderne for å stå i ledetog med geriljaen og krever at militæret blir satt inn for å beskytte deres interesser.


Av Harald Eraker
NorWatch

Den dramatiske utviklingen i konflikten rundt Mindoro Nickel Project, tidligere 100% eid av det norske selskapet Mindex før de fusjonerte med kanadiske Crew, fant sted den 4. juli. Tidlig på morgenen truet en gruppe fra National Peoples Army (NPA) en av Crews sjåfører til å kjøre dem i en av selskapets biler til landsbyen Villa Cerveza, som ligger ved foten av fjellområdet hvor Crew har planer om nikkel- og kobolt-gruve i form av dagbrudd.

Landsbysjefen Pablo Ilao, som har vært en sterk tilhenger av nikkelprosjektet, ble deretter summarisk henrettet, før geriljaen tvang sjåføren til å ta dem med opp til gruveområdet. Her ble Crews arbeidere, som er engasjert i leteaktivitet, bedt om å hente sine personlige eiendeler, før to bygninger i selskapets leir og et av deres kjøretøy ble satt fyr på.

Bakholdsangrep
Da geriljaen forsto at det ikke var noen fra selskapets ledelse i gruveområdet, tok de med seg diverse utstyr fra leiren og trakk seg tilbake etter å ha sluppet av sjåføren i Villa Cerveza. Men da politiet senere var på vei i en bilkortesje til åstedet for å etterforske hendelsene, overrasket NPA dem i et bakholdsangrep. 8 politimenn ble drept og fem andre såret, derav to sivile, da en av politibilene kjørte på en landmine og geriljaen åpnet ild.

Etter flere timers skuddveksling tok geriljaen med seg politiets våpen og ammunisjon og forlot åstedet i den tro at alle var blitt drept. Men tre politimenn og to sivile overlevde ved å late som om de var døde.

Ifølge filippinske aviser var dette det andre store sammenstøtet mellom NPA og politiet på Mindoro i løpet av en uke, og NPA har ikke vist tilsvarende aktivitet på øya det siste tiåret.

Militær beskyttelse
Crews landsjef i Filippinene, Arne Isberg, sendte dagen etter hendelsene et brev til landets president Joseph E. Estrada som NorWatch har fått kopi av. Her gjør selskapet rede for de "alarmerende hendelsene" gjengitt ovenfor og priser seg lykkelig over at geriljaen ikke ble oppmerksom på at en av selskapets utenlandske geologer faktisk var i gruveområdet da NPA angrep.

I brevet til presidenten skriver Isberg at politiet ikke klarer å håndtere problemene med lov og orden alene, og krever at myndighetene på nytt utplasserer militære styrker som kan gi selskapet den nødvendige beskyttelsen. Ifølge Isberg samarbeidet Mindex tidligere med Taskforce Seagull, en avdeling av hæren, om lov og orden forhold i området, uten at NorWatch har fått brakt på det rene hva dette samarbeidet dreide seg om. Taskforce Seagulls tilstedeværelse skal ifølge Isberg ha ført til at situasjonen på Mindoro var rolig fram til det Isberg omtaler som Victoria-massakren.

Massakre
Victoria er hovedstaden i kommunen Victoria hvor selskapet 9700 hektar store gruvekonsesjon ligger. Ifølge Tita de Guzman i ALAMIN, kampanjen mot Mindoro Nickel Project, hendte følgende under Victoria-massakren: To fulle soldater fra Taskforce Seagull og en sivil person gikk amok i en billiard-hall og drepte 7 personer mellom 14-42 år gamle og såret 2 andre etter å ha skutt dem på kloss hold mens de lå på gulvet.

Massakren førte til en proteststorm på Mindoro. Både landets president og forsvarssjefen reiste umiddelbart til Victoria og beordret Taskforce Seagull ut av området.

Nå krever altså Crew at militæret blir satt inn igjen for å beskytte selskapets eiendom og virksomhet. Folk lokalt på Mindoro og støttegrupper internasjonalt frykter imidlertid at dette bare vil øke militariseringen og volden i området.

Knyttet til geriljaen
Mange er også opprørt over Arne Isbergs insinuasjon om at ALAMIN er assosiert med geriljaen. I brevet til presidenten siterer han "velinformerte kilder" som "hevder at ALAMIN, en kontroversiell NGO som er sterk motstander av prosjektet, er tilknyttet NPA". De Guzman skriver til NorWatch at de er "sinte og alarmerte" over disse beskyldningene, men at de ikke kommer til å la seg kue. "Hvem er redd, nå som Oriental  Mindoro (...) står sterkt samlet til å reise en solid opposisjon mot Mindoro Nickel Project?", skriver de Guzman blant annet.

En av dem som nå har kastet hele sin tyngde inn mot prosjektplanene er provinsguvernøren Rudolfo G. Valencia. Som svar på president Estradas tidligere offisielle støtte til Crews prosjekt, sendte guvernøren den 20 juli i år et lengre brev til presidenten. Her krever guvernøren prosjektet skrinlagt ut ifra miljømessige, sosiale og legale hensyn, og ber presidenten intervenere i saken.

Ukjente motiv
Ingen vet med sikkerhet hvilke motiver NPA-geriljaen hadde for å angripe Crews prosjekt den 4. juli. Ifølge Arne Isbergs brev til presidenten har deres "velinformerte kilde" opplyst at geriljaen gjennomførte aksjonen og drapene som en hevn for Victoria-massakeren.

ALAMIN forteller imidlertid til NorWatch at lokale aviser mener at angrepet hadde sin bakgrunn i at landsbysjefen Ilao har blitt betalt av militæret for å være angiver og at han skal ha hindret representanter for urbefolkningen som bor i Crews gruveområde i å delta i demonstrasjoner mot selskapet.

Da NorWatch besøkte Mindoro i fjor for å undersøke forholdene rundt nikkelprosjektet, fortalte Ilaos kone at både hun og mannen støtter Mindex (Crew). Ekteparet ble kritisert for å ha tatt imot gaver fra gruveselskapet og løpe deres ærend (se NorWatch nr. 11-99).

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 8/00

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.