Siden sist: Trøbbel for Statoil i Kaspihavet

Tidligproduksjonen på oljefeltet Azeri/Chirag i Kaspihavet startet 7. november 1997, etter at en eksisterende plattform (Chirag 1) ble oppgradert. Azer/Chirag forventes å inneholde 4,6 milliarder fat utvinnbar olje. Statoil har en eierandel på 8,56 prosent. Øvrige deltakere er BP Amoco, Delta Nimirr, Exxon, Lukoil, Itochu, Pennzoil, Ramco, TPAO, Unocal og Socar.

De foreliggende planene for neste fase av feltutbyggingen indikerer bygging av to bore- og brønnplattformer kombinert med et produksjonsanlegg, som skal ha en kapasitet på om lag 300.000 fat olje i døgnet. I tillegg skal det bygges en stigerørsplattform.

Feltet antas å være fullt utbygd i år 2006, med åtte til ti plattformer. Samlet produksjon ventes da å være mellom 800.000 og ‚n million fat olje i døgnet.

I dag transporteres oljen fra feltene i rørledning til oljeterminalen Sangachal sør for Aserbajdsjans hovedstad Baku. Derfra sendes oljen i den såkalte nordre oljerørledningen gjennom Tsjetsjenia og videre til den russiske byen Novorossijsk ved Svartehavet. Oljen blir videre fraktet med tankskip gjennom Bosporus-stredet til Middelhavet, for å nå de vestlige markedene. En del av oljen transporteres også gjennom den såkalte vestre rørledningen, fra Sangachal til havnebyen Supsa i Georgia. Denne rørledningen ble bygget av Kværner.

Det skal bygges nok en rørledning ut fra Kaspihavet, og det har pågått et voldsomt maktspill omkring hvilken tras‚ som skal velges. Det billigste alternativet er å legge den gjennom Iran, men USA foretrekker av politiske årsaker at oljen fraktes gjennom Tyrkia. I de østlige fjelltraktene av Tyrkia vil oljeselskapenes behov for "politisk stabilitet" berøre kurdernes kamp for selvstyre, og PKK har tidligere raslet med sablene ovenfor Statoil og partnerne.

UpStream melder at Tyrkia og Aserbajdsjan ikke klarer å bli enige om detaljene i et tras‚valg gjennom Tyrkia. I Dagens Næringsliv 7. september uttaler Statoils informasjonssjef Kai Nielsen at spørsmålet om tras‚valg må avklares før beslutningen om neste utbyggingsfase av Azeri/Chirag treffes, og han antyder at dette vil skje i løpet av første halvdel av år 2000. Men opprinnelig skulle denne avgjørelsen treffes før utgangen av 1999, og prestisjeprosjektet ligger dermed etter tidsplanen.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 14/99