Norge nær miljøbunnen

Sammendrag

I denne rapporten sammenlignes Norges innsats for å bli økologisk bærekraftig med innsatsen til ni andre industriland - Danmark, Finland, Sverige og de seks største vestlige industrilanda (USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia). Rapporten er en oppdatering av en tilsvarende undersøkelse fra 1995 ("Norge nær miljøbunnen", FIVH-rapport nr. 10/1995).

Sammenligningen fokuserer på ressursforbruk, på miljøproblem som er viktige i et globalt og langsiktig perspektiv og vårt bidrag til å løse disse.

De ti landa blir sammenlignet ved hjelp av 34 hovedindikatorer, fordelt på ni hovedområder:
energi, transport, forbruk av materielle ressurser, avfall og gjenvinning, nedbygging av arealer, miljøpåvirkninger fra primærnæringene, luftforurensning, vannforurensning og vern av arter og leveområder. Noen av indikatorene er igjen satt sammen av to eller flere delindikatorer, slik at det totalt er 59 ulike forhold som måles.

Norges innsats blir i hvert tilfelle karakterisert som:
"Bra", dersom vi hører til de tre landa som gjør det best etter en bestemt indikator.
"Dårlig", dersom vi hører til de tre som gjør det dårligst.
"Middels", dersom vi ligger et sted imellom.

Blant de 34 indikatorene er det fem der datagrunnlaget har vist seg for dårlig, eller innsatsen til mange land for lik, til at Norges innsats lot seg rangere. Blant de resterende 29 er det:

Fem indikatorer der Norges innsats vurderes som bra. Disse er:

• Bilbruk - vi kjører nest minst, etter Japan
• Mengder av industriavfall - vi produserer 3. minst søppel per capita
• Mengder av radioaktivt avfall - vi har ikke kjernekraft
• Forbruk av sprøytemiddel - norske bønder bruker nest minst etter finske
• Skogforvaltning - avvirkningen er mye mindre enn tilveksten.

To indikatorer der Norges innsats kan betegnes som "middels-til-bra". Dette gjelder:

• Det samlede forbruket av persontransport (med alle typer transportmiddel)
• Utslipp av SO2 (svoveldioksid) - vi har de laveste utslippene, men flere andre har kuttet dem fortere

Det er fem indikatorer der Norges innsats kan betegnes som "middels". Dette gjelder:

• Forbruk av sement
• Forbruk av tømmer
• Forbruk av animalske matvarer
• Gjenvinning av papir
• Andel av kommunene som har kommet i gang med Lokal Agenda 21

Det er fem indikatorer der Norges innsats må betegnes som middels-til-dårlig. De er:

• Samlet energiforbruk - vi har det tredje høyeste forbruket, men andre har en høyere vekst i energiforbruket
• Bruk av nye, fornybare energikilder - middels på bioenergi, nær bunnen på sol- og vindenergi
• Bebygd areal per capita - vi er blant de 3-5 som har bygd ned mest areal per capita
• Utslipp av CO2 - vi har ennå middels store utslipp , men de øker raskere enn de andre landene
• Utslipp av NOx - vi har de fjerde største utslippene, og er ett av to land som ikke har klart å kutte dem siden 1985

Det er ti indikatorer der Norges innsats må betegnes som "dårlig". Disse er:

• Omfang av godstransport - det er stort, og øker mer enn i noe annet land
• Forbruk av flyreiser - vi er èn av tre nasjoner som flyr mest, men datagrunnlaget er for dårlig til å avgjøre om amerikanere, briter eller nordmenn tar "prisen"
• Forbruk av stål - vi bruker nest mest
• Mengder av kommunalt avfall - bare amerikanere og dansker produserer mer
• Behandling av kommunalt avfall - bare briter og italienere gjenvinner mindre
• Vegutbygging - tall mangler for to land, ellers er det ingen steder vegnettet vokser fortere
• Forbruk av kunstgjødsel - bare danskene bruker mer nitrogengjødsel per mål jord
• Økologisk jordbruk - bare i Frankrike og Storbritannia dyrkes mindre av jorda økologisk
• Reduksjonsmål for utslipp av klimagasser - bare Norge og Sverige vil ha lov til å slippe ut mer i 2010 enn vi gjorde i 1990
• Kloakkrensing - bare i Italia og Japan blir mindre av kloakken renset

Det er som nevnt fem indikatorer der det ikke har vært mulig å rangere Norges innsats. To av disse gjelder vannforurensning (utslipp av næringssalter og utslipp av giftige tungmetaller til havet). Her indikerer tilgjengelige data at Norges utslipp er svært høye, men data finnes bare for 5-7 land og kvaliteten er tvilsom. Én gjelder forvaltning av fiskeressurser, der meningsfylte data helt mangler. De to siste er sammensatte indikatorer, der Norge skårer bra å noen parametre, men dårlig på andre. Disse er:

• Prising av energivarer - Norge har høye avgifter på bensin, diesel og tungolje, og middels høye på lett fyringsolje, men de desidert minst enøk-vennlige strømprisene av samtlige 10 land.
• Vern av arealer - Norge kommer på 4. plass når det gjelder andelen av landet som er avsatt som naturreservat, og på 2. plass når naturreservat og nasjonalparker legges sammen, men på nest siste plass når det gjelder omfanget av alle typer vernede områder.

Samlet vurdering av alle land

Sist i rapporten er det gjort en samlet rangering av de ti landa, ved at de er tildelt ett poeng for hver indikator der de hører til de tre mest bærekraftige og ett minuspoeng for hver indikator der de tilhører de tre minst bærekraftige. Der indikatorer består av to, tre eller flere delindikatorer, er det tildelt brøkpoeng for hver delindikator der landet gjør det bra eller dårlig.

Denne rangeringen vil nødvendigvis være diskutabel, og kan ikke gjøre samme krav på vitenskapelighet som utredningen for øvrig, da det kan argumenteres for at noen av indikatorene er viktigere enn andre. Summeringen er likevel gjort, ut fra antakelsen om at store positive eller negative avvik, når mange indikatorer fra forskjellige områder av betydning for økologisk bærekraft legges sammen, kan gi en pekepinn på hvorvidt et land gjør en mer eller mindre enn gjennomsnittlig innsats.

Resultatet av summeringen er vist nedenfor, sammen med resultatet av den tilsvarende summeringen i "Norge nær miljøbunnen" (1995).

I 1999 er det tre land som skiller seg klart positivt ut, nemlig Sverige, Danmark og Tyskland.

To land skiller seg klart negativt ut, nemlig Norge (som har falt fra 7. plass i 1995 til 9. plass i 1999) og - med mye større margin - USA.