Felles utspill om hagemøbler

Morten Rønning
Norwatch

Regnskogsfondet, Framtiden i våre hender, Miljøheimevernet, Naturvernforbundet, Verdens Naturfond og Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier går i sitt utspill kraftig ut mot norsk møbelbransje. Forbrukerne oppfordres til å unngå å handle hos følgende utsalgssteder: Skeidar, Norsk Sengetøylager, Bohus, Ide-kjeden, SmartClub, Maxbo og Det norske møbelsenter. Hele, eller deler av deres hagemøbelkolleksjon i år består av møbler av regnskogstømmer. De fem organisasjonene oppfordrer både forbrukere og forhandlere til  å etterspørre møbler godkjent av det uavhengige sertifiseringsorganet Forest Stewardship Council (FSC).

Enorm økning
De senere årene har importen av hagemøbler i regnskogstømmer økt enormt, og er hundredoblet bare på 90-tallet. Det var for noen år siden mye oppmerksomhet omkring burmesisk teak, noe som gjorde det vanskelige å selge dette i Norge. Helt ute av markedet er ikke denne teaken, men en del av teaken på markedet stammer fra plantasjer på Java, Indonesia, anlagt av hollenderne i forrige århundre. Disse statlig drevne plantasjene er gledelig nok i gang med FSC-sertifisering, en langvarig prosess, og møbler fra dette tømmeret kommer forhåpentligvis på det norske markedet neste år.

Nye sorter
En god del teak har blitt erstattet av andre hardtre-sorter, som Shorea/Meranti, Keruing, Yellow Balau, Xoan Dao og Nyatoh. Dette tømmeret stammer ofte fra Malaysia, Indonesia eller Kampuchea. Mye av produksjonen foregår i Vietnam. Landet har eksportforbud på hagemøbler av vietnamesisk trevirke, og dessverre er landet mottaker av mye ulovlig hogget tømmer fra nabolandet Kampuchea, som også har eksportrestriksjoner. Burma-teak eksporteres også bl.a. til Thailand, Vietnam og Kina, hvor de inngår i hagemøbelproduksjon.

Til tross for at utsalgsstedene foretar sine innkjøp allerede på høsten, blant annet på en større messe i Køln, er det veldig vanskelig for miljøorganisasjonene å få tak i informasjon omkring de forskjellige importørenes kolleksjoner. Organisasjonene møter ofte stengte dører og brutte telefonsamtaler. Kun noen få av de større kjedene har villet gå inn i en dialog med organisasjonene, og dette har gitt noen mindre endringer i utvalget hos disse.

Når det gjelder hagemøbler finnes dessuten utsalgssteder som kun eksisterer i noen få sommermåneder, så som sommerstengte idrettshaller. Bakmennene bak disse utsalgene har vist seg vanskelig å få i tale. Slik sett blir forbrukerinformasjonen en viktig del av arbeidet mot hagemøbler av  regnskogstømmer.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 7/99