Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar NorWatch-rapport om Statoil internasjonalt: Egenrådig utenrikspolitikk og mange konflikter
NorWatch legger i disse dager fram en omfattende rapport om Statoils internasjonale virksomhet. Rapporten viser at Statoil er involvert i en rekke prosjekter som er i konflikt med miljø, menneskerettigheter eller internasjonal folkerett. Dessuten viser NorWatchs undersøkelser at Statoil, som er heleid av Den norske Stat, i mange tilfeller fører sin egen utenrikspolitikk på tvers av offisiell norsk politikk - uten at den norske regjeringen griper inn.

Harald Eraker
Norwatch

NorWatch-rapporten, som har fått tittelen I gode hender? En uautorisert helse-, miljø- og sikkerhetsrapport om Statoils aktiviteter i utlandet er den første kritiske gjennomgangen av Statoils utenlandsvirksomhet i sitt slag.

Statoil ble opprettet av Stortinget i 1972 med siktemål å sikre nasjonal kontroll over oljeressursene i Nordsjøen. Men de senere årene har statens heleide oljeselskap vendt blikket utover og har i dag aktiviteter i 35 land, når en inkluderer datterselskapet Borealis sin internasjonale petrokjemi virksomhet.

Nettopp denne ekspansjonen internasjonalt er det NorWatch-rapporten har undersøkt. Første del av rapporten ser på enkeltprosjektene i lys av miljø, menneskerettigheter, sikkerhetspolitikk og folkerettslige prinsipper.

Konfliktportefølje
Statoils internasjonale virksomhet inneholder ifølge rapporten en lang portefølje med konflikter. Ikke minst er dette iøynefallende i forhold til menneskerettigheter og folkerett/sikkerhetspolitikk.

Statoils engasjement i land som Nigeria, Angola og Indonesia-okkuperte Øst-Timor viser at selskapet er villig til å jakte på olje og gass uavhengig av hvorvidt land styres av undertrykkende regimer eller er i krig. Men rapporten trekker også fram andre menneskerettighetsproblem knyttet til Statoils prosjekter:

I Malaysia har selskapets raffineri ført til tvangsflytting av landsbyer, i Polen ligger Statoil i konflikt med Bensinstasjonsarbeidernes fagforening, i Russland forholder Statoil seg ikke til en potensiell konflikt med urbefolkningsgruppen nenetserne.

Når det gjelder folkerett og sikkerhetspolitikk, er Statoil involvert i flere tvilsomme prosjekter: I Timorstredet borer Statoil etter olje i et område som er regulert av en avtale som ikke er annerkjent av internasjonal folkerett, og i Sør-Kinahavet og i Kaspihavet har selskapet prosjekter i områder som gjøres krav på av forskjellige land hvor spenningsnivået er svært høyt.

Egenrådig politikk
NorWatch-rapportens andre del tar for seg forholdet mellom Statoil og eieren, Den norske Stat. Gjennom en rekke eksempler viser rapporten at Statoil kjører sitt eget løp uavhengig av den norske regjeringen, både i forhold til enkeltprosjekter og generelt i forhold til internasjonale konvensjoner og utenrikspolitikk.

Eksempelvis har Statoil gjort sin egen vurdering av ILO-konvensjonene, og lover å respektere sju av dem i sin internasjonale virksomhet. Norge på sin side har ratifisert 100 ILO-konvensjoner. En av konvensjonene, ILO 169 om urfolkenes rettigheter, ratifiserte Norge som første nasjon i verden. På tross av at Statoils utenlandsaktiviteter fører selskapet i konflikt med ulike urbefolkningsgrupper, er ILO 169 ikke blant konvensjonene på Statoils liste.

I de nevnte tilfellene hvor Statoil har virksomhet i områder som er i strid med folkeretten eller er sikkerhetspolitisk brennbare, har norske myndigheter enten en annen holdning enn selskapet, eller ingen holdning i det hele tatt.

Konklusjonen av denne delen av rapporten kan sammenfattes i følgende uttalelse Statoils konsernsjef Harald Norvik ga til Dagens Næringsliv 15/12-1997:

"I den tiden jeg har vært i Statoil har eieren aldri forsøkt å overstyre eller overprøve forretningsmessige avgjørelser."

-----------------------------------------------------------

"Til tross for at Statoil er et oljeselskap, er det også Den norske Stats oljeselskap, og har derfor en spesiell rolle i norsk utenrikspolitikk."
Helge Rønning, professor ved Institutt for media og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten 23/4-98

-----------------------------------------------------------

Tvilsom framtid
Når så norske myndigheter gang på gang uttaler at de ikke legger seg opp i "forretningsmessige" avgjørelser, ligger verden åpen for Statoil føtter.

NorWatchs Statoil-rapport viser ikke bare at selskapet pr. dags dato er involvert i en rekke tvilsomme prosjekt og driver en egenrådig politikk, men at omfanget av disse problemstillingene vil øke i framtiden ettersom Statoil stadig ekspanderer internasjonalt.

Rapporten kan lastes ned her.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 17/98

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.