Av Harald Eraker
Norwatch (Nyhetsbrev nr 1)

Hydros planer om bauxittgruve og produksjon av alumina i Koraput-distriktet i delstaten Orissa på Indias østkyst møtersterk motstand fra lokalbefolkningen. I oktober i fjor ble Redd Bapli Mali bevegelsen - oppkalt etter platået hvor Hydro sammen med sine indiske partnere skal utvinne bauxitt - dannet med målsetting om å stanse Hydros planer.

- Til nå har 11 mennesker fra Redd Bapli Mali blitt arrestert for å ha aksjonert mot gruveselskapets aktiviteter i deres landsbyer. Alle ble løslatt mot kausjon, men sakene har ennå ikke kommet opp i retten, sier William Stanley, som jobber med utviklings-prosjekter blant stammefolkene som dominerer denne regionen. Stanley forteller at lokalbefolkningen  lengre tid har organisert møter og spontane protester i landsbyene. Redd Bapli Mali har edtatt at de ikke vil slippe inn noen fra Utkal-prosjektet som har til hensikt å starte bauxitt-utvinning.

- Dette har jeg ikke hørt noe om, sier informasjonssjef Thomas Knutzen i Hydro Aluminium.

Sivil ulydighet

Den første organiserte mot-standen mot Utkal-prosjektet så dagens lys allerede den 17. februar i fjor. Da møttes representanter fra 40 landsbyer i Koraput-distriktet og dannet felles front mot Hydros prosjekt, samt et tilsvarende bauxitt-prosjekt som også er under planlegging i samme distrikt. Siden dengang har lokalbefolkningen tatt i bruk sivil ulydighet i protest mot utbyggingsplanene. I landsbyen Kucheipadar ble det gravd grøfter tvers over veien for å hindre representanter fra Utkal prosjektet i å ta seg inn i området.

Spontane protester fra befolkningen i samme landsby har i følge indiske aviser endt med at selskapets maskiner har blitt ødelagt. I fjor vår stoppet befolkningen Utkals arbeide i andsbyen Ranibeda, en av fire landsbyer sim Hydrop innrømmer må flytte. Da flere ersoner ble arrestert og kjørt til nærmeste politistasjon, samlet mer enn 1000 personer eg utenfor politistasjonen og nektet å fjerne seg før de arresterte slapp fri.

Tvangsflytting

Motstridende tall foreligger med hensyn til hvor mange mennesker som blir berørt. Hydro opplyser til NorWatch at rundt 750 mennesker fra 4 landsbyer må flytte. Direktør haudhury i Utkal-prosjektet sier at rundt 500 familier (3500 personer) i tillegg mister sin ord, mens 100 hektar "landsbyskog" beslaglegges. En talsmann for motstanderne av Utkal-prosjektet hevder på sin side at 9.000 mennesker direkte blir berørt av Hydros planer, mens en ikke publisert rapport finansiert av NORAD opererer med 60.000 som direkte eller indirekte berøres. De tre stammefolkene som blir berørt er Kondhs (de som bor i fjellene), Manne Dora (skogens konger) og Jadapus - alle urinnvånere som ifølge Hydros egne publikasjoner lever i pakt med naturen. På tross av at konfliktet har pågått i lang tid og at indiske aviser har dekket den, mener Hydro at
Utkal-prosjektet er et pionerprosjekt når det gjelder forståelse av urbefolkningens kultur og planer om flytting av befolkningen. Det vises blant annet til at Hydro Aluminium har ansatt antropolog Rolf Lunheim til å utrede de sosiale og kulturelle virkningene av prosjektet.

- Ingen buet mot oss

I oktober i fjor gikk altså befolkningen til det skritt å stifte Redd Bapli Mail bevegelsen.
Fra deklerasjonen lokalbe-folkningen kom med den 17.februar i fjor står det blant annet:
"Våre rettigheter som urinnvånere i denne regionen til land, skog og hjem blir tatt fra oss,
nå som vi uten valgmuligheter blir tvunget til å flytte." Hydro har et annet syn på saken: -

Det var ikke noe tegn til at befolkningen var mot prosjektet vårt da jeg var der. Jeg
opplevde for eksempel at folk stimlet sammen i stor begeistring da et av våre helikoptere
gikk inn for landing - uten at jeg hørte noen som buet mot oss, sier Knutzen i Hydro
Aluminium. Ifølge William Stanley viser studier at 6% av befolkningen i Koraput-distriktet
innen 1991 har måttet flytte i utviklingens navn. Utkal-prosjektet ser ut til å føre denne
tradisjonen videre.

- Stans planene, Hydro!

24 organisasjoner og politiske partier har sluttet seg til brevaksjonen med krav om at
Norsk Hydro trekker seg ut av Utkal prosjektet i India og stanser videre utbyggingsplaner
hos gruveselskapet MRN i Brasil.

Aksjonen startet i oktober i fjor av Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og FIVAS
(Foreningen for Inter-nasjonale Vann- og Skogsstudier). Blant dem som har sluttet seg til
er Sosialistisk Venstreparti (SV). SV skrev den 26. oktober i fjor et brev til Energi- og
Næringsminister Jens Stoltenberg hvor partiet tar opp saken og spør om Statsråden vil ta
kontakt med Hydro for å stoppe de ovennevnte prosjektene. Departementets svar den 28.
november var at staten, på tross av at den eier 51% av aksjene i Norsk Hydro overlater
forvaltningen til styret og administrerende direktør. Deres svar baseres på en redegjørelse
fra Hydro Aluminium hvor selskapet hevder at miljøutfordringene i Brasil og India
"hånteres på en måte som gjør at Hydro ikke ser problemene med å være medeier".
Departementet vil følgelig ikke ta kontakt med Hydro med sikte på å få stanset
prosjektene


Hydro i India

Bak Utkal-prosjektet står foruten Hydro Aluminium, de to indiske
storkonsernene Indal og Tata. De tre partene eier 33% hver i
selskapet Utkal Alumina International som i flere år har planlagt
det 100% eksportorienterte prosjektet. Til sammen vil bauxittgruven,
aluminafabrikken, samt infrastruktur beslaglegge 2060 hektar land.
Ifølge Norsk Hydro vil den endelige avgjørelsen om deltagelse i
prosjektet tas i løpet av 1996. Men anleggsskilt med Hydros logo og
skilt som viser vei til Bapli Mali bauxittgruve er allerede på
plass.

blog comments powered by Disqus